Sentralbankens rolle

Categories Lån
0

De aller fleste av verdens land har innrettet deres samfunn på en slik måte at det er en sentralbank. Det vil si en bank som egentlig fungerer som landets overordnede bank. En bank som i utgangspunktet er eid av staten og som drives derfra. Det er en bank som låner ut penger til de øvrige bankene og som er med til å fastsette mange vesentlige økonomiske forhold for et samfunn.

I EU regi finnes det en felles sentralbank som kalles den Europeiske sentralbank. Banken fungerer som sentralbank for de landene som inngår i Euro-samarbeidet. Det er det også en veldig god grunn til. Sentralbanken har nemlig en avgjørende betydning for så vel rente som valuta og pengemengde. Bokstavelig talt kan man faktisk si at det er her pengene trykkes.

Derfor er det nærliggende at land som benytter seg av samme valuta også har den samme sentralbanken.

Sentralbanken fastsetter selv den renten de vil låne penger til de øvrige banker ved. Denne renten er absolutt ikke uten betydning for de økonomiske bevegelser i samfunnet. Det betyr veldig mye for den vanlige forbrukeren, hvordan renten fra sentralbanken fastsettes.

Hvis sentralbanken er skånsom med renten, så blir det lettere for bankene å låne penger og på den måten blir det også vesentlig lettere for virksomheter og forbrukere å låne til investeringer. Da vil det komme flere penger i spill i samfunnet som vil gå til for eksempel investeringer og forbruk.

Umiddelbart lyder jo dette som en god idé. Et godt virkemiddel til å påvirke økonomien i den retningen man gjerne vil, men spørsmålet er bare om det egentlig er det mest optimale for et samfunn på lang sikt.

En nedsettelse av renten og dermed mer lukrative vilkår for lån vil bety en utvidelse av pengemengden. Det skal i praktisk forstand trykkes flere penger. Det kommer altså flere penger ut i samfunnet. Ved første øyekast vil dette virke som en fornuftig og sunn tendens og et sunt tegn for økonomien. Befolkningen har jo egentlig blitt rikere. Men har de egentlig det? Pengene er jo lånte og det er bare noen man har trykt til anledningen, kan man grovt sagt påstå. Så kan jo alle bli rike.

Pass på inflasjonen

Det som kommer til å skje når man bare utvider pengemengden er at etterspørselen vil stige markant, også i forhold til tilførselen. Det betyr at prisene i samfunnet generelt vil stige. Det betyr inflasjon og det minsker på lang sikt på kjøpekraft og konkurranseevne og landets økonomi vil svekkes.

Det skyldes rett og slett at renten blir for lav i forhold til det naturlige nivået den ville befinne seg på, hvis alt var 100 % kontrollert av markedet. Med den unaturlig lave renten vil det ligne at forbrukerne har flere penger enn hva som faktisk er tilfellet, og man vil derfor også tro at oppsparingskvoten er vesentlig høyere enn hva som er tilfellet.

Dette øker incitamentet til spekulasjon og usikre investeringer. Investeringer som ikke alltid kan tjenes hjem igjen, når markedet endrer seg og renten er nødt til å stige. Med andre ord dannes det bobler, og bobler har det med å sprekke. Det er derfor det dannes kriser.

Skal vi kvitte oss med sentralbankene?

Det store spørsmålet er så i sist ende om vi skal kvitte oss med sentralbankene. Skader de mer enn de gjør godt? Det er i og for seg vanskelig å svare klart på, fordi det kan også være fordeler i at sentralbanken har en viss kontroll med tingenes gang nettopp for å demme opp for stor spekulasjon og holde renter og valutakurser i ro. Men per tid har sentralbankene ofte tjent det motsatte formålet, hvorfor de kan synes overflødige. Det er allikevel fortsatt en viss trygghet i at det finnes et system som kan bestemme så viktige økonomiske ting som rente og valuta. Det krever dog at det fungerer godt.

Man kan også si at hvis man alltid holdt pengemengden konstant i ro og aldri trykte flere, så ville inflasjon ikke være mulig og man ville kun ha en stabil økonomisk vekst i samfunnet. Kunstige og lånte penger kan sjeldent være en fordel for vekstøkonomi på lang sikt.

Det kan diskuteres om det overhodet er et behov for å skape flere penger. Det vil alltid være et forbruksbehov uansett om pengemengden er konstant eller utvikler seg positivt. Befolkningen vil stadig ha behov for tøy på kroppen og mat på bordet. Behovet vil nok bare bli mer moderat og ikke så kunstig. Kanskje er det måten å unngå fremtidige kriser på?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *